fredag 11. september 2015

Homemade

I går ble noen gamle plankerestene og en garderobestang fra et nedrevet skap til en ny og ganske så flott kopp-og-tallerkylle. Det var ingen stor jobb, i motsetning til hva jeg hadde sett for meg. Så det kan jo være til inspirasjon til andre som har materialrester liggende utenfor huset. Mesteparten av jobben var nok å pusse den et par omganger med først grovt og deretter fint pussepapir, samt å lakke den med hvit panellakk. Hadde det veldig gøy med denne, så hjemmesnekrede hyller kan varmt anbefales til andre ufaglærte.

Noen Andre som har ideer til enkle ting til hjemmet som man kan lage selv? 

Nå venter jeg bare tålmodig på at den skal tørke så jeg får sett hvordan den tar seg ut på veggen. :)

onsdag 9. september 2015

Syv måneder - og ikke så liten lenger.

Den stadige voksende gullkumpen har blitt syv måneder og det er skikkelig spennende her i huset om dagen. Det er også en ganske så aktiv tid for den lille krabaten, som ikke har sluttet å overraske. Vippestol er ikke populært lenger og liggeteppe er helt bortkastet nå. Da hun ruller vekk fra begge deler på et blunk. Når jeg har lagt henne ute i vogna, finner jeg henne rett som det er snudd feil vei, med hodet i fotenden, tittende over kanten. Babyvogga ryddet jeg bort bittelitt vemodig for få dager siden. Det skal sies at ting går unna her. Alt skal utforskes, gnages på (de to første tenna har nemlig dukket opp), smakes på å flyttes på. Og hun har en forkjærlighet for alt som ikke er leketøy, men som likevel befinner seg innen rekkevidde. Det vil si ting som: stikkontakter, ledninger,  kost og støvbrett, støvsuger, vaskebøtta, og de nederste skoffene. Sånn ellers er hun glad i å ligge under spisestuebordet, eller sånn delvis under soffaen. Jeg har merket meg at det er fort gjort å glemme litt hvor lange armer en syv måneder gammel baby har. Som da jeg satt på gulvet med henne i den andre armen mens jeg svarte på en melding på I-paden, litt i nærheten av en pottplante vi har stående på gulvet. Jeg registrerte noen smattelyder, og da jeg snudde meg for å se hva hun smattet på, hadde hun knyttneven, og munnen full av jord! Det er mulig hun var litt sulten på det tidspunktet, ihvertfall etter apetitten å dømme.

Når det kommer til det med apetitt er det stort sett morsmelk som er populært enda ( om vi skal se bort ifra jord, papir, de små løvbladene som har landt på terassegulvet og sånne ting). Hun får smake på noe mat hver dag, men det er ikke snakk om å spise så mye som et helt måltid enda. Banan, avokado og søtpotetmos er nok det som har falt best ismak av den maten hun har fått så langt. Spesielt hvis hun for holde den selv. Litt grisete blir det, men det får gå.

Mamma (og pappan )venter nå i spenning på at babyen skal finne ut  hvordan hun skal sitte opp selv, eller reise seg opp i krabbestilling. Og jeg ser fram til å kunne plasere henne i en vanlig barnestol ved matbordet. Både fordi det er tungvindt å holde en så lang-armet baby i fanget ved bordet, og fordi hun selv synes det er meget kjekt å få være med når vi andre spiser, forståelig nokk. Å måtte sitte fastspent i en vippestol ved siden av og langt der nede, oppleves nok ikke så inkluderende og spennende for en liten krabat som selvfølgelig ikke vil gå glipp av noe så viktig!