Paleomuffins med banan og bringebær

Her kommer en egenkomponert oppskrift på helsevennlig helgekos. Denne holder til omtrent 12 medium muffins.

2 egg

2 overmodne store bananer

50 g smeltet smør/ klarnet smør/ kokosolje

1 dl mandler (malte)

1 dl valnøtter (malte)

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker/ vaniljepulver etc.

1 ts fiberhusk/psyllum 

Topping: bringebær og mørk sjokolade (70 - 86 % kakao)

Pisk sammen egg og bananmos.(Mos banananene med f.eks stavmikser eller gaffel). Tilsett smeltet smør, finmalte mandler og valnøtter, bakepulver, vaniljesukker og fiberhusk. Bland godt. Fordel i muffinsformer og putt inn litt bringebær her og der og strø over litt hakket mørk sjokolade. (Jeg brukte sånn veldig tynne sjokoladeflak som jeg la oppå).  Stekes på 200 grader i ca 25 minutter.

Lilllesøster (og litt storesøster) update

Her er siste nytt om lillesøster som nå har blitt et halvt år, for dem som liker å følge med. 

Storesøster og lillesøster går stort sett godt overens. Men etterhvert som den lille vokser til har storesøster oppdaget at det kan være lurt å passe på tinga sine. Her en dag var det den kjære, rosa eventyrboka som fikk gjennomgå litt da den først havnet på gulvet og like etter mellom fingrene på feil unge. Storesøster ble temmelig skuffet, men etter ett par tårer og noen teipbiter var alt som normalt igjen. Bortsett fra at storesøster nå har blitt litt mer skeptisk til å la lillesøster være i nærheten av hennes ting. Etter det intrykket jeg sitter med, ser jeg for meg at denne tendensen ikke kommer til å avta med det første.

Lillejenta har den siste tiden begynt å overraske oss: Vi var alle opptatt på hver vår kant og mamman og pappan regnet med at alt var i skjønneste orden med babyen som lekte fredelig på leketeppet sitt med alle sine superfasinerende, imponerende og fargesprakende dupleditter rundt seg på alle kanter. Da jeg skulle ta en titt å se om alt var i like skjønn orden som det kunne høres ut som var hun vekk. Verandadøren stod åpen, men det var utelukket at hun hadde kommet seg ut, så jeg tok istedet en titt under spisebordet før jeg oppdaget henne helt i andre enden av stua, omtrent så nærme en trappenedgang man kam komme uten å ramler ned. Vi var såå heldige denne gangen, men er tar lærdom av hendelsen og tar sikte på å få montert en trappegrinn snarest. En annen gang  fant jeg henne på gulvet etter å ha forlatt henne en kort stund i vippestolen mens jeg gjorde et lite ærend i en annen del av huset. Pappa som var i samme rom som babyen hadde hverken hørt eller sett noe mistenkelig, men insisterte på at han ikke har flyttet på henne. Dermed kan det se ut til at hun klarte det fint selv. Nå har jeg likevel begynt å feste selene da, bare i tilfelle det Ikke skal gå like knirkefritt neste gang.

Siset nytt:

- Forflytter seg nå ved å rulle seg rundt på gulvet, skyve seg bak og ved å ligge på magen og vri seg rundt.

- Leker nå med lekene på en mer voldsom måte og dunker og rister dem.

- Snur seg ofte på magen for å sove når vi legger henne i senga om kvelden.

-  Babler flere forskjelligge lyder. Nylig hevdet papappaen å ha hørt henne si: "pappa" for første gang. Tror altså ikke at jeg hørte helt det samme, men det får være så...

- Hun har oppdaget en av vannets viktigste egenakaper? Nemlig at man kan plaske i det å bli våt.

- Har begynt å bli ganske bestemt og målbevist og gråter lett hvis hun ikke når leken sin, eller hvis en gjenstand hun vil ha blir tatt fra henne.

- Digger forsatt morsmelk litt for mye til at hun har lyst på så mye annet.

Sånn ellers kan jeg bare si at hun er helt nydelig og herlig, akkurat som storesøster, selv om de skal sies at hun (storesøster) ikke alltid viser seg fra sin beste side nå for tiden (midt 2- åren og i selvstendighets-utviklingen). Men jeg er helt bestemt på at hun veier opp for dette alle de gangene hun skrur sjarmen på fullt og bare er søt, god, blid,  smarbedsvillig og sa jeg bliiid...? Og når hun danser, synger, tøyser, leker, ler og stråler som en sol på en måte som bare en to-åring kan gjøre. For selv om disse øyeblikket ikke alltid varer så lenge, (som man kanskje kunne ønske seg) så glimter hun til faktisk ganske så ofte.

"Oj, mamma se på meg, jeg har veltet en stol!"