Solen speiler seg i en isbelagt vei... og jeg må nok holde litt i deg

I dag tidlig da solen skinte ned over bygda oppdaget jeg at det var mye skinnende blank is utenfor her.

Heldigvis oppdaget jeg det før det var for sent; for når isen er blank blir baken blå... ganske lett. Men heldigvis så ligger det noen gruskorn med jevne mellomrom på veien, og noen steder begynner til og med gresset å komme til syne. Litt vårstemning nå!

I en buss på vei til barnehagen jeg skulle besøke nær Revetal idag, oppdaget jeg at vi faktisk har flyttet til en veldig fin plass! Spesielt når sola skinner og våt is glinser over alt. Dessuten fikk det meg til å tenke litt på diktet i forrige innlegg, og den gangen tidlig i mars for snart ett år siden da isen lå tykk og blank over veien og Jarmo og jeg skulle gå oss en tur... og vi naturligvis måtte gå litt nærmere hverandre enn vi var vant til for at vi rett og slett skulle slippe å falle for hverandre. Har alltid likt is, og fikk nok en grunn til det etter den fine turen.

Siden bussene går alt for sjelden og været forsatt var bra  bestemte jeg meg for å gå de 7 kilometerne hjem igjen og observert stedet litt mer grundig. I Ramnes er det er mange store, røde fjøs og fine staller plassert med jevne mellomrom langs hele veien, digre jorder, og ganske mange hester og masse hus. Det er også mye skog her og derfor lukter det tømmer og bark noen steder mens andre steder lukter det mer rundball, fjøs og traktor. Dessverre hadde jeg ikke med fotoapparat så jeg kunne ta noen bilder, men neste gang jeg skal ut å gå må jeg huske å bruke den nye speilrefleksen som jeg og Jarmo har fått i bryllupsgave.

Ha en fin dag, hilsen Stine Kamilla :)

Når tanker møtes

Uken har gått og Jarmo har lagt bak seg en skoleuke der han omtrent ikke har vært hjemme, men overnattet hos sin bror på Kongsberg. Siden han studerer i Notodden så blir det litt i lengste laget å pendle fram og tilbake hver dag, ca. halvannen time hver vei, dvs. ca. tre timer hver dag. Pga. dette så fikk han ingen Valentines dag sammen med sin kjære, men bare en liten telefonsamtale på kvelden. Men det han ikke visste var at da han kom hjem på fredagen så ventet et Valentines kort fra hans kjære ham i hylla. Han åpnet brevet med kortet i og fikk lese et vakkert dikt hans kjære kone hadde skrevet til ham, basert på virkelige hendelser de begge har opplevd sammen. Jarmo ble veldig rørt av diktet. Håper du også blir litt rørt av det nå når du leser det her på bloggen:

Når tanker møtes… Som den første blåveis som dukker opp alt for tidlig på våren får du mitt hjerte til å smile og banke Våren smiler, snøen smiler og smelter mens den glitrer Solen speiler seg i en isbelagt vei Når den klareste stjernehimmelen brer seg ut over skogen Da er du der! Når den vakreste soloppgangen farger himmelen og havet rosa Da er du der! Når jeg går mine mest vellykkete skritt, og når jeg drikker den mest smaksrike kaffen fra en velbrukt stålkopp Da er du der! Våt jord og gammelt gress har aldri luktet bedre. Og det har aldri skjentes bedre å holde en hånd, eller å tråkke med bare føtter i en våt myr De vakreste minner og beste øyeblikk blir skapt når tankene våre møttes i stillhet og jeg kan høre din pust Der du og jeg er! Et dikt av Stine Kamilla; til hennes elskede, på valentinsdagen 14. februar 2012

Skøytelørdag

Nå har Jarmo og jeg snakket om lenge at vi må begynne å oppdatere bloggen vår med nyheter fra vår nye, gode tilværelse som mann og kone. Her kommer et lite glimt fra gårsdagen: I går som idag strålte solen over Ramnes og Sandefjord. Med skøyter på beina fikk vi virkelig nyte været på glattisen i Sandefjord sammen med en fin jeng mindre og litt større skøytentusiaster. Vi spilte ishockey, hadde, kappløp og sisten, øvde på skøytebremsing og baklengsskøyting og mere til. Is som snø kan virkelig være til stor nytte og glede, og det minner meg om hvor heldige vi er som har en lang, norsk vinter!

Ønsker alle en riktig fin søndag!

Stine Kamilla